• Slette m sitat

Det er noen spørsmål jeg alltid blir møtt med

  • Hva skal skal til for å bli publisert?
  • Hvordan kan jeg bli mer kreativ og hvordan kan jeg på en enkel måte, (ved hjelp av enkle metoder og verkøy), skrive bedre?
  • Er det vanskelig skrive en bok?(eller filmmanus, kronikker, noveller, blogginnlegg?)
  • Hva gjør jeg for å bli utgitt?

På disse sidene skal jeg forsøke å gi deg noen svar.

Men først: Hva er Braa.net?

Det er ikke alltid like enkelt å svare på. Braa.net startet opprinnelig som en forfatterblogg, der innleggene handlet om ting jeg observerte rundt meg, om samfunnet og om veteraner.

Bilde av Knut A Braa

Knut A Braa

Som mange kanskje vet hadde jeg noen runder med FD på midten av 2000 tallet og det satte meg tilbake. Ikke på en negativ måte nødvendigvis, men det ble mer en slags nullstilling:

Jeg måtte finne ut hva jeg var.

Altså: jeg skriver bøker – jeg er opptatt av mye forskjellig – jeg synes «storebror ser deg» samfunnet fortjener å bli holdt øye med, jeg synes folk burde bli framsnakket i stedet for baksnakket, jeg digger ord, setninger og spesielt når de kan samles i bøker. Jeg absloutt elsker film, spesielt spennende filmer. (Gleder meg barnlig til den neste (og siste) Jason Bourne). Jeg har en lang harrang av psykiske diagnoser, der PTSD er hovedgreia. Jeg er altså en skrivende kar, med samfunnsengasjement, som brenner for bøker, tekst og folk. 

Og jeg har lyst til å bidra positivt.

 

Jeg digger ord og setninger, spesielt når de kan samles i bøker

 

Dermed børster jeg støvet av Braa.net som en ressurs for alle de som har de samme interesser, men som også ønsker å vite mer om hvordan man skriver bøker, hvordan man kan bli publisert, hvor man kan hente ressurser til alt dette og hvor man samtidig får et skråblikk på menneskene vi omgås, verden vi lever i, og kanskje, kanskje får vi noen aha opplevelser underveis.

 

 Det er Braa.net

 

Vil du vite mer om hvem jeg er kan du lese om en ni åring med tvangsnevroser og overvekt og en hang til hyss lenger nede:

Men om du vil gå rett til Inspirasjon så gjør det.

Hold kontakten

Hvis du ønsker oppdateringer om blogginnlegg, tekstbetraktninger, flotte bilder og skjeve blikk på resten av verden og kanskje også er klar for noen skikkelige «vekkere» underveis, kan du gjøre det her. E boka «Hvordan få et stort publikum?» er det første jeg gjerne deler med deg.  

Bli oppdatert, fokusert og inspirert

Signup now and receive an email once I publish new content.

I agree to have my personal information transfered to MailChimp ( more information )

E postadressen din brukes kun til mail på dette websted. Det er enkelt å melde seg av tjenesten.

Her er noe av det jeg har skrevet

I tillegg har jeg prestert kronikker og noveller og en masse annet ræl. 

Bak tastaturet finner du Knut Arnljot

som har dette å si om sin oppvekst
  • 60 tallet. Da ble jeg født og bedrev stort sett ikke annet enn spising, lek og la grunnlaget for mye hyss.
  • 70 tallet. Fremdeles mye hyss. Skolegang. Lærte å lese rimelig kjapt. Elsket biblioteket. Elsket ikke matematikk. Spisingen ble et problem. Jeg gikk med avisene om natta og hadde penger. Doble sjokoboller var det beste jeg visste. 98 kilo som 12 åring ble resultatet, der en 8mm film fra en festlig anledning plutselig gjorde at jeg skjønte at her måtte det endringer til. 28 kilo senere  (og noen besøk på Haukåsen der jeg var så heldig å få hjelp av doktor Kreyberg for mine tvangsnevroser), kom 80 tallet. (Jeg skal skrive mer om tvangsnevroser blant barn undgdom og voksne senere. Det er et mye større problem enn vi aner.)
  • 80 tallet. Store omveltninger. Gymnas, hormoner og forelskelser som aldri ble gjengjeldt. Og noen som ble det;)
  • Militæret: Først Vatneleiren i Stavanger der gutter blir menn og…(egentlig forble vi gutter, men vi frøs, slet mye og oppdaget blant annet at det å bo hos mamma og pappa egentlig var helt allright) Deretter noen måneder i vakre nordnorge. Men du verden så kaldt det var der oppe. Et sterkt ønske om å ikke ta opp gymnasfag, ei heller bli politimann (som var litt forventet dersom du var militærpoliti), gjorde at jeg dro som «fredsoldat» til Libanon. Ikke en hyggelig opplevelse. Tro meg.
  • 90 tallet. Nye firma, mange dårlige ideer, noen gode og et par gullegg. Fant folk som gjorde meg godt. Etablerte Painthouse sammen med en god kompis. Vi ble, uten å vite det, blant de første på den snodige greia kalt internett.
  • År 2000 og videre… Tok et oppgjør med forsvarsdepartementet. Det tok ca ti år, men var mest hektisk i 03 og 06. Kom noe godt ut av det også. Solgte firmaet. Begynte å skrive. Fortstatte å skrive, og skriver fortsatt.

Og for deg som har hengt med helt til hit: Apropos hyss: Du har sett Emil i Lønneberga? Astrid Lindgrens utrolige univers som jeg fikk ta del i på 70 tallet og i reprise sammen med min datter på 2000 tallet. (og jeg ser det gjerne om og om igjen.) Vi burde alle ha en Emil i Lønneberga periode i barndommen. Og måtte den barndommen fortsette til evig tid.

Her er en litt råere utgave av Emil fra Meråker.

Hvert Ord Teller

 

The dark web

er et tilbud for deg som virkelig liker å lese om mørke ting
Translate »