5
mai
2015
0

Paul Simon og en hentesveis

Paul Simon and Art Garfunkel

Paul Simon and Art Garfunkel

Jeg var en ihuga fan av Paul Simon og Art Garfunkel. Tekstene deres (hovedsakelig Paul sine tekster) var noe helt utenom det vanlige. De var dikt kledd i fantastisk musikk.

Hvem glemmer vel setninger som: 

People talking without speaking

People hearing without listening

People writing songs that voices never share

(fra Greatest hits, 14 juni 1972. Sangen Sound of silence.)

Jeg er gammel nok til å huske albumet der de to sto avbildet med dressjakker, dongeribukser og lysebrune skinnsko. Det ble klærne jeg gikk i årevis etterpå. Og jeg må ta meg sammen så jeg ikke gjør det ennå. En psykolog fortalte meg at det er en psykologisk forklaring på hvorfor det er slik. Vi kler oss gjerne i det samme som var på mote da vi følte at vi var på høyden i vårt liv. Behovet gjelder for så vidt hår og andre ting også. (Det forklarer i vertfall hvorfor jeg ikke går rundt i uniform fremdeles;)

Noen av oss tar den lenger. Vi (prøver) å ha den samme frisyren som vi hadde den gang livet var bra (bedre).Er dette rart? Ikke egentlig. Det er bare et utslag av å holde fast på ting vi gjerne vil oppleve igjen. Å ta vare på øyeblikkene. De kommer ikke igjen, sånn med det samme.

Hvert ord teller.

0

Leave a Reply

Translate »