7
mar
2015
0

Orderud – saken ruller videre

Finnes det nye beviser i Orderudsaken?

De dømte i Orderudsaken er sluppet fri, og varsler om at de vil kjempe for å bevise sin uskyld.
Da orderuddrapene fant sted var krigen på Balkan på sitt mest intense. Norge bidro med et betydelig beløp til operasjonene i Kosovo. Det har ikke lyktes noen å få svar på hva pengene gikk til. I mars 2009 ble jeg kontaktet av NRK journalist Ebbe Ording som så en link mellom «pengesporet» og en egenproduksjon NRK holdt på med. Dette var et Brennpunktprogram om Orderud-saken. Mordet på Anne Orderud Paust og hennes familie er den mest omtalte drapssaken i Norge, og for mange fremdeles et mysterium. Henvendelsen fra NRK fikk meg til å undersøke «pengesporet» videre.
Tidslinje Orderud-saken
Kort oppsummert begynte Orderud-saken allerede 15. juli 1998 da Anne Orderud Paust oppdaget at et halvt kilo sprengstoff var festet under bilen hennes. En måned senere ble det gjort forsøk på å tenne på i oppgangen der Paustekteparet bodde. Hennes mann, Per Paust hadde blitt utsatt for et overfall også i 1996.
3. september flyttet Per Paust og Anne Orderud Paust til New York, hvor Per Paust vikarierte som generalkonsul i fire måneder. Før reisen til USA ble de i en periode plassert i en sikker bolig i Nordseter militærleir. I januar 1999 var de tilbake i Oslo hvor politiet, av ukjente årsaker, avsluttet de ekstra sikkerhetstiltakene som til da hadde vært rundt ekteparet.

Den 6. mai døde Per Paust av en meget akutt sykdom, og noen uker etter, den 22. mai, ble Anne Orderud Paust og hennes foreldre skutt og drept på gården Orderud i Sørum.

Hva slags kobling har egentlig trippeldrapet i kårboligen på Orderud til krigen i Kosovo?
Per Paust arbeidet i sikkerhetspolitisk avdeling i Utenriksdepartementet. Imidlertid opplyser journalist Ebbe Ording i Brennpunktdokumentaren at han fra flere kilder fikk bekreftet at ekteparet Paust arbeidet for den militære Etterretningstjenesten, med hovedkvarter på Lutvann, og at de var involvert i det som skjedde på Balkan denne våren.

Forsvarets hemmelige overvåkning

Ved en stikkprøvekontroll av E-tjenestens arkiver i august 1998 oppdaget EOS-utvalget (Stortingets kontrollorgan for etterretning, overvåkning og sikkerhetstjeneste) en hemmelig instruks laget i 1997 av daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo. Kosmo hadde besluttet at EOS- utvalget ikke skulle få innsyn i rapporter fra de hemmelige tjenestene, der utenlandske tjenester var involvert. Samarbeid med utenlandsk etterretning er oftere regelen enn unntaket og EOS-utvalget hadde dermed, uten å vite det, tilnærmet ingen kontroll på våre hemmelige tjenester. Instruksen gjelder den dag i dag.
Da komiteen i tidsrommet rundt Nato-bombingen ba om nærmere innsyn i disposisjoner etterretningen hadde gjort på Balkan, var tilbakemeldingen av en slik art at komiteen mente de ikke hadde fått utfyllende informasjon. Og det stemte. Etterretningen holdt tilbake deler av rapportene under henvisning til Kosmos instruks.

0

You may also like

Orderud – saken ruller videre del 2

Leave a Reply

Translate »